Senteret sitt bannerbilde

Våre vanlige blodprøver

Her følger en kortfattet oversikt over hva det skjuler seg bak noen av disse mystiske blodverdier. Først litt generelt om blodprøver.

«Jeg ønsker at alt skal tas».

Det er et ønske vi ofte hører, men det er aldri nødvendig og det er direkte galt å gjøre det! Blodprøver tas målrettet. Uten en god samtale rundt helseproblemet, gir det ingen mening i å «krysse vilt» på rekvirerings-blanketten. Rent statistisk sett vil en av 14 blodprøver alltid være utenfor «referanseområdet», selv om det for deg er «normalt». Se under.

«Referanseverdier»

Det er et begrep som står på mange svarskjema. Dette er ikke det samme som «normalt» eller «ønskelig». En referanseverdi er et intervall som 95% av det norske folk holder seg innenfor. Et godt eksempel er kolesterol, som vi i Norge stort sett har for høye verdier for. Referanseområdet for en voksen kan være mellom 3,9 og 7,8, mens ideelt sett burde den vært under 5,0 og der er de færreste av oss!

 

«Hematologi» er forenklet sagt prøver som kommer fra «fullblod», altså slik blodet tappes fra deg, hvor både blodceller og serum er tilstede.

 

Hb. Hemoglobin. I «gamle dager» kalt blodprosent. Viktig der er at du har den samme Hb sett over tid.

Leukocytter. (LPK, Hvite, WBC). Hvite blodlegemer er våre «beskyttelsesceller». Mange forskjellige typer.

Diff. Her deles Leukocyttene inn i granulocytter, lymfocytter og monocytter, som har forskjellige roller i forsvaret vårt.

Erythrocytter. (RBC, Røde). Røde blodlegemer som bærer hemoglobinet rundt i kroppen for oksygentilførsel fra lungene ut til vevet og avfallsgasser tilbake til lungene.

MCV/MCH. Egenskaper ved de røde blodlegemer som kan fortelle oss noe om hvorfor Hb er for lav (eller høy).

Trombocytter. (PLT, plater). Blodplatene har som viktig funksjon å stoppe blødninger. Øker ofte ved infeksjoner, faller ved bruk av enkelte medisiner eller andre årsaker.

HbA1c (Glykohemoglobin, GlykoH). Brukes i kontrollen av blodsukkeret. Kalles ofte (feilaktig) gjennomsnittsblod-sukker, men er egentlig en prosent verdi. Hvis HbA1c er 5,5, betyr det at 5,5% av de røde blodlegemer har en sukker-enhet festet t il seg. Brukes som et mål på hvor høyt ditt blodsukker har vært de siste 2-3 måneder.

SR. (Senkning). Gammel kjenning! Ditt fullblod settes opp i et høyt tynt rør og så pakkes blodlegemene sammen i bunn. En kortere (lav senkning) eller lengre (høy senkning) søyle av serum kan sees over blodlegemene. En meget uspesifikk prøve, men kort sagt brukes den i utredning av enkelte infeksjoner og flere leddgiktsykdommer.

 

Vanlige «Serumprøver». Her er blodlegemer og blodplater sentrifugert i fra og vi står igjen med den strågule væsken «serum».

 

Kalium, natrium, klorid, kalsium, fosfat, magnesium. Er alle saltstoffer. Kalium er viktig ved bruk av vanndrivende medisin. Kalsium, fosfat og magnesium tar vi når vi lurer på om kostholdet er tilstrekkelig eller om tarmene fungerer dårlig.

Jern, ferritin, jernbindingskapasistet, jernmetning. Er alle mål på jernnivået i kroppen og vi bruker en eller flere av disse for å vurdere hvordan jernnivået er. Naturligvis må det sees i relasjon til Hb og ofte MCV (se over).

ALAT, ASAT, Gamma-GT (GGT), Alkalsike fosfataser (ALP). Er alle enzymer i leveren (og andre vev). ALAT er den mest spesifikke for leverskade. GGT og ALP brukes ofte når vi lurer på om en gallesten stenger for gallen.

Bilirubin. (Gallefargestoff). Er egentlig et nedbrytningprodukt fra Hb. Utskilles i gallen. Stiger ved galle og lever sykdommer.

Kolesterol. Totalkolesterol i kroppen. «Dess nærmere eller under 5,0, dess bedre», men det er vanskelig å kjempe mot en arvet høy verdi. Vi må ikke stirre oss blinde på kolesterol alene, da det er så mange andre faktorer i vurdering av hjerte/kar risiko som er viktig (tobakk!, vekt, arv, mosjon, sukkersyke etc). Mange lever godt med kolesterol oppunder 8 eller like over, om alle andre faktorer er gunstige og det er dette vi leger vurderer sammen med deg.

HDL-kolesterol. (Det gode, «Hyggelige»kolesterol). Enkelt sagt, renser det blodet for dårlig kolesterol, og denne verdien bør være over 1,2.

LDL-kolesterol. (Det dårLige kolesterol). Det er dette som ødelegger ute i blodbanen. Bør være så nær 3,0 eller under som mulig.

Triglycerider (TG). Enkelt sett er det slik en del av fettet fraktes fra tarmen og rundt i kroppen etter måltider. Vi pleier å måle det et par ganger hos pasienter som har høy kolesterol, men det er enda usikkert om hvor skadelig det er å ha høyre triglycerider.

Albumin. Eggehvitestoff. Bærer av mange ting rundt i serum. Brukes også som et mål på ernæringstilstand.

Kreatinin. Er et avfallsstoff fra omsetningen i muskulatur, men brukes som et mål på nyrenes funksjon. Økende verdier over tid, tyder på fallende nyrefunksjon, men det er et uspesifikt mål.

GFR. Er et beregnet mål på nyrenes funksjon. Sammen med kreatinin kan det gi et bedre bilde, enn en alene.

Urinsyre. De fleste kjenner uttrykket urinsyregikt (podagra) og da er det denne synder som er for høy.

Urinstoff (karbamid). Ikke så mye brukt laboratorieprøve lenger, men historisk interesse da karbamid brukes i en del fuktighetsgivende hudkremer!

«Hormonprøver» analyseres også i serum.

 

Fritt T4 (tyroxin, stoffskiftehormonet). Hovedproduktet fra skjoldbrusk kjertelen som du finner nederst på halsen. Blir den verdien for lav, kan det være «lavt stoffskifte». Må sees i sammenheng med TSH (se under).

TSH . Tyroidea (skjoldbruskkjertel) stimulerende hormon. Produseres i den lille og viktige kjertelen hypofysen som sitter i hjernen. Øker TSH betyr det at stoffskiftet kan være lavt (hypotyreose), men ikke nødvendigvis. Verdier over 8-10 betyr som oftest av stoffskiftet er for lavt. Blir TSH for lavt (ikke målbart) betyr det som oftest at stoffskiftet er for høyt (tyrotoxicose).

FSH og LH. Når vi er inne på hypofysen, er det disse to hormonene som styrer eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Vi bruker oftest FSH og LH i utredning av barnløshet og for å påvise overgangsalder.

Østrogen og Progesteron. To viktige hormoner som lages i kvinnens eggstokker.

Testosteron. Lages i hovedsak i testiklene, men husk at kvinnen også har testosteron, men mye lavere nivå. Vi bruker å ta testen ved impotensproblemer hos menn, og ved mensturasjonsforstyrrelser/økt behåring og noen andre tilstander hos kvinner.

SHBG. Seksualhormon bindene protein. Mange av våre seksualhormoner bæres rundt i blodet av dette proteinet (eggehvitestoffet) og derfor hører det gjerne med å måle dette når vi lurer på seksual-hormonforstyrrelser.

HCG. Stoffet som øker ved graviditet. Det gir grunnlaget for svangerskapstest i urin, men kan også i noen tilfeller måles i blodet.

 

«Vitaminprøver» måles også i serum.

Vitamin B12. Tilføres hovedsaklig gjennom kjøtt. Veldig viktig i en rekke prosesser i kroppen. For lave verdier gir en hel rekke problemer, hvor lav Hb bare er en av dem.

Folinsyre (folat). Er også et B-vitamin. Vi måler det ofte sammen med vitamin B12 fordi de agerer sammen i kroppen. Folinsyretilskudd er også viktig å tilføre seg for kvinnen som planlegger å bli gravid (forebygger skader på hjerne og benmarg hos fosteret).

D-vitamin. Det har blitt lettere å analysere og vi tar mer av denne prøven nå. Vi ser at veldig mange har for lave verdier. Dette er også et klassisk eksempel på at «referanseområdet» ikke er riktig (50-150). Verdien bør være 70 eller over. Hvorfor har vi sluttet å ta tran!? Spis fet fisk, nyt sola! Lave verdier gir benskjørhet. Uttalt mangel i Norge er sjelden (gir engelsk syke/rakitt). Vi kan tro at noen har mer muskelsmerter enn de burde, pga lave nivåer. D-vitamin sørger for at kalsium tas opp fra tarmen. Drikker du lite melk, er det ikke helt enkelt å få nok kalsium i norsk kosthold. Hvis du spiser lite meieriprodukter, bør du studere seriøse nettsteder for å lete etter alternative kalsiumkilder (knuste sesamfrø, sardiner, brokkoli mv).

 

«Allergi/matvareintoleranse» Vanlig luftveisallergi (bjørk, gress, hund osv) testes best ved prikktest i huden, men blodprøver kan av og til være til hjelp.

 

Inhalasjonspanel 1 og 2. Er en testscreen på hhv 1: pollen/muggsopp allergier og 2: husstøv/dyrehårs allergier.

IgE. Er et eggehvitestoff som tilhører immunstoffene. Kan være skikkelig forhøyet ved allergier (og innvollsorm!).

Diagnostikk av cøliaki. Det testes for antistoffer mot bestanddeler av hvete (gluten og gliadin) Det kroppen «ikke liker» lager den ofte antistoffer imot!. Ved cøliaki slår denne testen ut.

HLA DQ2/DQ8. HLA systemet betegner vår «vevstype», arvelige kjennetegn ved ved den enkelte kropp. Det er vevstypene HLA- DQ2 eller HLA-DQ8 som er forbundet med evnen til å utvikle cøliaki.

 

«Andre tester»

Reumatoid faktor (RA test). Brukes ved mistanke om leddgikt. Det kan være leddgikt uten at testen slår ut.

ANA. (ANF test). Brukes som screen ved mistanke om leddgikt eller andre «autoimmune» sykdommer (sykdommer hvor kroppen går til «angrep på seg selv», som Sjøgren, SLE og andre).

Anti-CCP. En prøve som er meget spesifikk med henblikk på leddgikt.

PSA. Prostata spesifikt antigen. En i det senere meget omtalt prøve. PSA kan øke ved betennelse/infeksjon i prostata og den kan øke ved prostatakreft. Brukt som screen er den høyst omdiskutert og inntil videre forbeholdes testen der vi har symptomer på prostatasykdom eller der hvor mannens far og eventuelt andre mannlige nære slektninger har/har hatt prostatakreft. Det alle er enige om, er at PSA brukes i oppfølgingen av de pasienter som har behandling for prostatakreft. Der er det nemlig et godt mål.

CDT. Et annet leverenzym som vi kan bruke som mål på om du tilfører deg mer alkohol enn din lever har godt av. Har du forhøyet CDT, bør du innskrenke din bruk av alkohol.

 

Jeg vet at dette bare er «å skrape» i overflaten av alle de prøver vi tar, og at dette nok ikke er en fyllestgjørende lærebok i laboratorie medisin. Er det noe du lurer på med dine egne blodprøver, så ta det gjerne opp under neste konsultasjon. Det finnes selvsagt en forvirrende mengde informasjon om dette tema der ute på «verdens veven», men det kan være vanskelig å skille klinten fra hveten!

 

Ta gjerne vare på dette skriv i «ditt helsearkiv», slik at du kan tyde andre blodprøvesvar du måtte få!

Er det noe feil her, skyldes det Tore Kjønniksen, 02.11.2010.